idyll

Hva skulle jeg ha gjort uten venner? Jeg er så avhengig av å kunne være sosial, være med mennesker. Det er selvsagt viktig å være alene også, men å omringe seg med mennesker som betyr noe som er morsomme, omtenksomme, kjærlige, velleste, opplyste og mange mange flere vakre ord, er fantastisk! Jeg liker å ha tid til å gjøre ingenting, og helst sammen med andre. Det har blitt en god del film og prat i forskjellige sofaer til langt på natt i det siste, og rent bortsett bra at det er midt i eksamenstiden, er det veldig gøy 🙂
I går var jeg på picknik med navnesøsteren min. Ekte picknik. Teppe på gresset ved vannet, omringet av blomster, glasscola, sjokolade og slikkepinne, Beirut og Freelance Whales rolig spillende i bakgrunnen, høytlesing av Nordahl Grieg, samtaler som flyter naturlig fra tull til alvor, sol og vår i luften.

Begge de nevnte bandene er utrolig bra og selfølgelig introdusert av min kjære navnesøster. Dessverre er ikke Freelance Whales på Spotify selv om de har gitt ut et album, men de kan finnes her

Sommerkveld

Bilen fløt i den svale aften mot bygden.
Midnattsol strømmet med blussende, rødblondt skjær,
skogene langs, til den møtte sin egen glød ved min side,
det blåsende silkehåret, den unge piken der.

Solskinnet lå som en lysende, øm linje
om hendes renhet, den smilende, sky profil.
Slik fløt landet forbi: landet mot hendes læber,
marker og skoger mot hendes lys, hendes hår, hendes smil.

Til menneskene kom vi. Nybrott smilte imot oss,
hus flammet i solen med glinsende, gule bord.
Karene hvilte på spaden, ungene sto ved grinden.
Den yngste ble løftet på arm av en vinkende mor.

Hvad hændte der mig? Hjem lyste i ødet,
hesjene åndet i kvelden, elvesus sang.
Livet sto stilt og grodde, anget av vekst og sødme;
en blakk hest på tunet, et barn på en kvindes fang.

Alt, alt var mitt eget, hjertet suste som elven,
duftet som høi i kveldsol, drømte som skog og hei;
kommende dager hvisket, her, her er livet,
en stum sang av lykke; en stillhet….
Jeg elsker dig.

Nordahl Grieg