I natt reiste kjæresten min til Kenya med skolen, de blir borte litt over en uke og skal oppleve helt utrolige ting. Jeg er litt misunnelig, men på en god måte. Jeg unner ham dette året og alt det innebærer.
Egentlig kunne vi ikke treffes før han kom hjem fra Kenya, men jeg orket ikke mer og sto opp tidlig i går for å ta en buss til Hønefoss. Han hadde fått fri fra skolen til å pakke og vi fikk hele dagen sammen til bare å være kjærester, alene og med kjekke kompiser.
En stor del av min måte å glede meg til ting på er å planlegge. Ikke til punkt og prikke, men se for meg scenario og tenke meg hvordan ting han bli. Jeg håper alle de kjekke kompisene fra Ringerike FHS flytter til Oslo til neste år, så blir kjæresten med og så kan vi ha et mer normalt liv. Han kan komme på middag til meg, vi kan treffes for å gå på marked en lørdag, jeg kan stikke innom ham en kveld bare fordi jeg vil og vi begge har tid. Så kan kompisene komme på søndagsmiddag hos meg og vi kan være barn selv om vi later som om vi er voksne.
Jeg gleder meg til å ha muligheten til å være sammen med ham hver dag, bare det å ha muligheten er fint.
Nå må jeg fullføre en oppgave i organisasjon, så kanskje gjøre litt husarbeid og handle inn mat til middagsbesøk i kveld. Jeg har det egentlig veldig koselig i Oslo, med gode venner og fin tante og onkel med nydelige søskenbarn, men jeg savner ham uansett, litt hver dag.
Studenterlivet 