Etter forelesning på torsdag trillet jeg kofferten min til sentrum og satte meg på et fly til Praha. Der ble jeg hentet av en snill taxisjåfør som kjørte meg helt til Brno og inngangsdøren til Marianne. Fordi jeg hadde landet så seint var det ikke mulig å ta tog, men det var deilig å bli kjørt helt frem, og vi måtte bare legge oss med en gang. Fredag morgen var Marianne flink skolepike og sto opp tidlig for å lese. Jeg leste også litt, men det tok ikke lang tid før vi måtte ha frokost. Etter maten var vi klare til å vandre i byen, shoppe, gå på kafé og snakke, snakke, snakke.
Marianne hadde pyntet så fint i leiligheten sin, den var romslig og hjemmekoselig.
Vi spiste en kjempegod middag etter en lang dag med vandring i de fine gatene. Det er så billig å spise ute, for mat og drikker her betalte vi omtrent 150 kroner hver.
Senere gjorde vi oss klare til «leilighets-rulett» som var en del av fadderuke-opplegget for nye og gamle studenter. Vi ble delt inn i grupper som gikk til fire ulike leiligheter det studenter bodde, der fikk vi snacks, drikke og det var en lek eller underholdning. Etter vi hadde vert i alle leilighetene møttes all gruppene på et utested og vi danset til vi ikke orket mer, før vi tuslet hjem. Marianne bor så veldig sentralt, at det ikke var et problem å gå, selv med dansetrøtte føtter.
Dagen etter sov vi lenge, spiste nachos til frokost og så på TV-serie før vi bestemte oss for å gå ut. Det er en skog rett ved byen, så vi tok med oss to fra klassen til Marianne, og hundene deres, og gikk en god runde. Selv om en hørte lyden av byen var det deilig å komme seg litt ut blant trærne.
Etter en vellykket skogstur feiret vi livet med is. Senere på kvelden møtte vi de samme klassevenninnene og gikk for å spise kinesisk. Det var god mat og koselig prat før vi tok en tidlig kveld.
Søndag var siste dagen, vi våknet tidlig til solskinn og spiste frokost mens vi så på kveldsnytt på nett-TV. Vi tok en siste tur i byen, fikset togbilletter til hjemreisen min og bestemte oss for å spise lunsj på fin Fransk restaurant.
Etter maten gikk vi hjem til Mia og besøkte dyrene hennes. De fleste på veterinærstudiet har enten hund eller katt, men Mia har også en slange! Etter å ha kost litt med dyrene var det på tide å gå, pakke ferdig og finne frem til riktig tog mot Praha. Reisen hjem tok lang tid, til sammen 8 timer fra jeg gikk ut døren hos Marianne til jeg gikk inn min egen dør i Oslo. Det ble en sein kveld, men det var deilig å ha litt tid sammen på søndagen også, og ikke bare reise med en gang. Jeg opplevde ingen turist-ting i byen, men det var heller ikke poenget. Det var gøy å få se hvordan Marianne har det der hun er, møte venner og sette ansikt til navnene hun snakker om. Jeg fikk invitasjon til å komme flere ganger, og det har jeg virkelig lyst til. Byen er rolig og koselig, selv om den er stor. De lokale er ikke spesielt hyggelige, men de internasjonale studentene som er Mariannes venner var veldig inkluderende og koselige.
Nå har jeg egentlig høstferie, eller leseuke, her i Oslo, men det blir ikke fri for meg. Jeg må jobbe med oppgaver og lese til eksamen som kommer i slutten av Oktober. Snart har jeg enda flere ting jeg kan krysse av min «to-do», det blir fint.
Studenterlivet 
