Jeg var hjemme noen dager for å ta et siste farvell til min farfar. Vi hadde en fin begravelse på fredag og det kom masse folk som ville fortelle om denne flotte mannen. De viste bilder fra hans liv under minnestunden, det var gøy å se ham i ungdomstiden, og fra da vi var små. Det hjalp meg å huske ham som mer enn den syke mannen jeg traff sist, og fikk fokuset rettet mot de mange gode dagene han fikk ha. Nå er han hos Gud, og har det bedre enn vi kan forestille oss. Det var godt å få være hjemme med familien, vi fikk tid til å snakke om tunge ting og trøste hverandre og gråte sammen, i tillegg til å tulle og le og drikke masse kaffe og ha lange frokoster.
På veg bort tok jeg og broremann nattog med såvekupé, det var en ny opplevelse.
Min bror ble helt forelsket i denne måten å reise på, mens jeg for min del synes det var litt for ubehagelig og dårlig søvn for så mye penger. Likevel ser jeg fordelen med å sovne i en by og våkne opp og være fremme i en annen.
Jeg måtte selfølgelig ta meg en søndagstur i den nye bilen vår hjemme. Dessverre kunne jeg ikke kjøre den selv, jeg får vente til jeg blir eldre, men det gav jo pappa en sjans til å kjøre fort i svinger og vise meg hvorfor han liker denne bilen så godt.
På søndag kom farmor for å spise middag med oss, og det ble veldig koselig. Hun hadde med seg noen ting hun ville gi videre fra farfar, som denne flotte sløyfen til min bror! Jeg digger den, håper han kan ta den i bruk, kanskje på 17.mai?
Nå er det bare få dager til mine to første eksamener, og jeg gleder meg helt enormt til ferie og fri. Men frem til jeg er ferdig kan det godt regne ute for min del, det er lettere å sitte inne hele dagen om det er dårlig vær…
Studenterlivet 